Forbanna igjen..... eller?

Nå er det lenge siden jeg var innpå sist, men det er jo sånn for meg at jeg må bli inspirert (les engasjert) før det blir noe å skrive om.

Så hva er det nå da? Jo, den pågående kommunikasjonen i avisene mellom ambulansesjåfør Erik Schjenken og voldsoffer Ali Farah.

Ingen er i tvil om at Ali Farah var utsatt for vold og at ambulansesjåførene gjorde et feil valg, da de basert på at han var stående på egne ben, lot han bli igjen. Så denne delen av diskusjonen lar jeg være!

Det som derimot blir den interessante diskusjonen er hvordan begrepet rasisme blir brukt i Ali Farhas videre argumentasjon!

Erik Schjenken har et utsatt yrke med stor grad av slitasje. Med det mener jeg at det å komme til ulike krisesituasjoner setter sine spor på de som skal hjelpe. For å avhjelpe dette blir ambulansepersonell tilbudt debriefing og samtaler med psykologer og annet helsepersonell. Men folk som kommer opp i kriser hver dag kan ikke løpe til psykologer i tide og utide, så i det daglige løses dette med galgenhumor og uttrykksformer som utenforstående lett kan oppfatte som støtende og lite korrekt. Eksempler på dette kan lett høres ambulansesentralens samtalelogg. Dette er selvfølgelig ikke ønskelig, men for de som det gjelder er dette en overlevelses strategi.

Gjør dette dem til rasister. Jegvil si neppe! Uønsket munnbruk ja, men ikke rasister! Jeg tror utrykket om: "Jævelen pissa på seg" like gjerne kunne ha blitt brukt mot meg om jeg gjorde det samme i samme situasjon. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at det ikke foreligger noe utrykk om rase i utsagnet og at det derfor for å kunne bli oppfattet som rasistisk må mottakeren tillegge dette i egne tolkninger. Selvsagt kan dette være et resultat av mange tidligere dårlige erfaringer, men skal det da Ali Farah ha fri rett til å bruke påstand om rasisme uten å vise skjønn? Svaret må selvsagt være nei! Dersom han har opplevd så mye av det, så bør han av alle vite hva rasisme er og hvordan det oppleves. Han bør derfor være i stand til å skjære klar av å benytte dette mot andre. Hvis ikke blir det han som er rasisten.

Går vi videre til Ali Farah sitt innegg i Ny Tid. Så vil jeg si at jeg oppfatter det som rasistisk! Dette baserer jeg på at han så godt som uten forbehold beskylder alle hvite for å være imprealister og rasister i kraft av å være hvite. Både folk som har levd i tidligere tidere og nålevende. Det er rasisme i mine øyne!! Nå skal vi i sannhetens lys ikke unnderslå at det er gjort mye urett mot befolkningen i Afrika og andre steder, men det gjør ikke alle hvite til rasister og imperialister! Hverken i tidligere tider eller nå!

Jeg må også si at jeg reagerer på måten Ali Farah blander snørr og barter ved å vekselshvis prate direkte til Erik Schjenken for i neste øyeblikk rakke ned på europeere og norsk sosialdemokrati. Dette er i mine øyne manglel på gangsyn og derfor lite heldig. Kan det være et utrykk for at den som selv har blitt begått urett overfor selv blir "blind" gjør de samme urettene mot andre? Med andre ord en omvendt rasisme. I så fall er det likefullt rasisme!

Jeg skal også komme innpå at det kan være en siste og enda mer farlig ting. Det jeg tenker på da er at jeg mange ganger har opplevd at "nye landsmenn" av annen hudfarge, når de har opplevd at jeg har sagt noe de ikke liker, har valgt å svare med å tillegge utsagnet mitt påstander som at: "dette sier du bare fordi jeg er utlending"! Det har fra min side til dags dato ikke vært sant! Jeg nekter derfor også å bøye av for denne type argumentasjon. Det er det ikke alle som gjør. Da blir de ofre for rasisme! Ja, faktisk har det gitt opphav til et nytt ord. Jeg tenker da på Gerhardsens ord snillisme!

Til slutt vil jeg gjerne få stille deg Ali Farah et spørsmål. Hvorfor velger du å være et sted som jeg oppfatter, at i dine øyne ikke er bra og som bare vil deg vondt? Nei, du behøver ikke svare på det!
Men jeg mener du må akseptere og tro Erik Schjenken på hans ord når han sier at han er lei seg for den medisinske feilvurderingen han og hans kollega gjorde da de ikke tok deg med etter voldshandlingen. Videre må du akseptere at feilen ikke var et resultat av din hudfarge men en feiltolkning av situasjonen! Først da kan vi begynne å prate om fargeblindet i ordets positvie forstand!

Med ønske om at der begge får et lang, godt og fredfylt liv!

Tor

Geocache

Tidligere i sommer kom Christopher og fortalte om noe nytt han og Lise hadde begynnt med. Det var geocaching. Forklaringen var som følgende. Geocaching er en verdensomspennende aktivitet som går ut på å finne små esker/containere/syltetøyglass som er gjemt. I disse er det en logg hvor du skriver deg inn og små gjenstander. Disse kan du bytte dersom du ønsker det. Det viktigste er turen og spenningen og om du finner cachen.

Hvordan kan du være med på dette? Du går inn på www.geocache.com. Oppretter en konto og søker opp cacher i området der du er. Legger koordinatene inn på en gps og så starter turen. Ja, for en gps må du ha. Ellers finner du mest sannsynlig ikke cachen.

9na og jeg har vært på to cacheturer tidligere men i går var vi på en skikkelig tur. Vi la inn seks cacher i østmarka og dro ut på tur. Nesten seks timer senere hadde vi gått opp på topper, gjennom myrer, klatret fjellvegger og gått på gjenngrodde stier. Det var morro. Slitne og fornøyde kom vi hjem. Jeg hadde før turer tatt på meg en pulsklokke og kaloritelleren hadde hatt det travelt på turen. Jeg hadde forbrent 3918 kalorier og hadde hatt makspuls på 177. Med andre ord en skikkelig treningstur. Det frister til gjenntagelse.

Så en utfordring til dere som leser dette innlegget er: "start med geocaching"

En takk til tre supre lærere!

Det går i disse dager mot slutten på skoleåret for to av barna våre. 9na og jeg er fulle av takknemlighet overfor tre av de lærene som barna har hatt. Ikke fordi at det ikke har vært andre bra lærere også men fordi disse tre har levert mer enn det vi kunne håpe på, ja, mye mer enn det noen kan forvente!

Da Catta var innblandet i et trafikkuhell ifjor ble livet hennes endret. Fra fem til syv dager i uken med skole, hest og venner så var det plutselig nok å gå 50 meter til søpla. Skole ble det lite av fra mars til sommerferien. Vi var selvfølgeli spente på om hun ville klare full skole igjen fra høsten. Svaret ga seg allerede etter første uken. Her måtte det kuttes i antall timer. Her viste Abildsø skole seg frem fra sin beste side. Da en uke var gått kalte de inn til møte. Planer ble lagt. Rom med pult og seng ble stilt til rådighet dersom hun iløpet av timen skulle trenge arbeidsro eller hvile. Tentamene ble delt opp i bulker av to timer slik at hun fikk vise hva hun kunne. Likeledes dersom det var mange prøver iløpet av en uke ble deler av det gjort muntlig. Nå hører det med til historien at du er ikke i tvil når Catta har fått nok. Når grensen er nådd så blir hun helt grå i ansiktet, og da går det to dager før hun igjen kan bidra. Så det har ikke vært vanskelig å se når hun har fått nok.
Hva var da så spesilet med disse to lærerne jeg her vil hedre? Jeg vil gi et eksempel. Da klassen var på tur med de hvite bussene og de skulle kjøre båt på veien tilbake. Da splite balansen til Catta henne et puss. Hun ble svimmel og kvalm og krabbet rundt i gangen og på kahytten. Lærerne svarte med å hente henne og legge henne mellom seg i sin kahytt. Likeledes i bussen fra båten og tilbake til skolen så passet den andre av lærerene på henne hele veien tilbake til de var vel fremme. Jeg ser selvfølgelig at dette er noe mange kunne ha gjort. Mitt poeng er at disse valgte å gjøre det og de gjorde det med masse omsorg og et smil. På samme måte har de møtt alle utforringer døde gjennom omtanke, smil og planlegning! Er det mulig å ikke bli begeistrert og glad i "sånne" mennesker?


Jeg har så langt fortalt om en skole og to spesielle lærere (det er flere av dem) og jeg vil nå fortsette å fortelle om Anders sin lærer gjennom de siste årene. Dette er en høyst oppegående og klok kvinne. Hun er et menneske som barna og vi foreldre har kunnet komme til, og som vi i fortrolighet om at hun vil barna og oss beste, har kunnet komme til med stort og smått. Med et smil og stor innsikt i mennesket, har hun dyrket barna våre, slik at de har kunnet bli de beste "seg" som mulig er. Hennes smil og evne til å ta tak i ting, har gitt en glad dag på skolen, og løst opp i floker som ellers kunne ha blitt store problemer.
Det siste året har hun ved siden av jobben i klassen jobbet seg igjennomen til en mastergrad, som en av få som ble plukket ut av skolesjefen i et eget spelialtilpasset program for skoleverket. Det står det respekt av! Det sørgelige nå er at Anders mister henne og får ny lærer fra høsten.


Så til alle tre av dere. Tusen takk, for at dere har vært glad i barna våre og brydd dere! Vi kommer til å savne dere og når vi møter dere skal ikke se bort ifra at det vanker en klem!


9na og Tor

En stolt gutt

I helgen startet Anders å prate om en radiostyrt bil som sto på Finn til 600 kroner. Jeg tenkte mitt om at den nok var mer eller mindre vrak. I går ringte Anders og pratet med eieren. Eieren viste seg å være en voksen mann som hadde kjøpt bilen for å kjøre sammen med sønnen sin. Nå hadde sønnen voks fra radiostyrt og gått over på go-cart. Han selv var i Bergen men skulle komme igjen idag. Så vi avtalte at vi skulle plukke ham opp på Skøyen og kjøre hjem til ham. Som sagt så gjort. Hva ventet oss da. Jo, en nesten ubrukt bil, med lader, to batterier og radiostyring. Nå er den prøvekjørt og det konklusjonen er klar. Ett kjempekjøp. Nå sitter Anders å drømmer om innkjøp av større motor, kulelagre og driftinghjul.

god kveld

Deilig deilig

Så fikk jeg gjort unna selvangivelsene. Det var deilig! Når det er sagt så er det rart med kroppen. Selv om jeg er ferdig så kjenner jeg at jeg skvetter til og gruer meg, ja helt frem til jeg kommer på at jeg er jo ferdig...jippi!!

Jeg kan ikke huske å ha hatt det slik siden jeg var ferdig med studiene. Hele første året gikk jeg rundt og hadde dårlig samvittighet for ikke å ha lest. Enda jeg var jo ferdig......

Sukk

Ja,ja så er det den tiden av året. Selvangivelsen skulle ha vært levert inn den 31. mai, men en kort tur inn på Altinn i slutten av mai så var utsettelse til 15. juni ordnet.

Det var da det! Nå er tiden atter en gang i ferd med å innhente meg. Søndag må det være på plass! Hva er problemet tenker du kanskje. "jeg har jo levert min allerede og det var jo ikke så vankelig heller". Svaret er enkelt. Det er "dørsstokkmila". Det å ta seg selv i nakken å komme igang. Selve jobben er jo gjort på noen timer!

Akkurat nå har jeg ryddet pulten og satt gamle bilag inn i perm. Det er jo vel og bra. Det som er skremmende er at jeg for å slippe å gjøre ferdig dette. Så har vasket to maskiner med tøy og hengt opp tre. Pakket tørt tøy og laget mat. Alt mens jeg egentlig burde ha tatt meg sammen og gjort jobben. Så her må gamle ordtak endres fra:" kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finde" (fritt etter Flåklypas Solan). Til:" kom arbeidslyst og treng deg på her er det arbeid som må gjøres"!

En god kveld til dere alle. Med litt flaks er jobbenn gjort og papirene innlevert til neste gang vi blogges!

Den "nye" verden

Så har det skjedd! Vi sitter i stua og skal kose oss. Det er fredagskveld og showbiz går på tv. Hva er det som er anderledes nå? Jo, det skal jeg si dere. Her sitter vi fire stykker og knotter på hver vår bærbare pc. Ingen klarer seg med bare tv'n lenger. Her skal det leses aviser, skrives, leses og kommenteres blogger. Alt mens vi ønsker at alle de andre skal være mere til stede i nuet. Mens vi selv tenker at det gjør vel ingen ting at jeg ikke deltar helt og fullt. Hm.... nevn fire feil her..... Ja,ja hva skal en stakkar gjøre? Skal jeg tute med ulvene eller er det håp om en vei tilbake til familiekvelden?

Tips og ide'er mottas med takk!

Rettsikkerhet eller......

Nå er jeg ganske opprørt! Årsaken, jo nok en gang fokuserer avisene på yrke ved beskrivelse av en forbrytelse. Hva er det jeg sikter til? Jo, artikkelen i VG med overskriften: "Prest forgrep seg på stedatter". La meg si det helt tydelig først. JEG FORSVARER IKKE OVERGREP!!!!!!!! Når det er sagt så kan vi gå over til den egentlige saken. Det er ikke ikraft av å være prest han har forgrepet seg. Det er jo mennesket som har forgrepet seg. At han er prest og av alle burde vite bedre er et tema som hører hjemme i staffeutmålingen og ikke i overskiften i avisen. Det samme skjer med en gang en lege eller politimann har gjort noe galt. Da er det helt sikkert at et står Lege gjorde Ditt eller politmann gjorde datt. Saken er jo den at de aller fleste mennesker innen sine yrker er pliktoppfyllende ordentlige mennesker. Skal de lide for at en kollega i kraft av å være et feilbarlig menneske tilfeldigvis har samme yrke. Jeg mener nei!!!! Jeg synes at det ikke skal være i vår eller i samfunnets interesse å få vite mest mulig om en mulig forbryter. Nei, vent til det er felt dom og den er rettskraftig!

I Nederland er reglene helt klare. Avisen blir oppfordret til avslørende og kritisk journalistikk. Dersom de finner noe ulovelig, så vil den avisen som melder saken først få fordel etter at rettskraftig dom er iverksatt. Dersom de faller for fristelsen til å trykke noe før dom fines så vil avisen/tv-stasjonen få mer i bot en det de tjener på opplaget den dagen. Dermed stoppes overtrampene effektivt.

Ville dette ha noe å si i norge? Ja, helt sikkert. Hvem husker ikke sykepleieren i Bergen som fikk sitt liv brettet ut over helsider måned etter måned for så å bli frifunnet da rettsaken kom opp. Hennes liv ble urettmessig lagt i grus. I dag sitter det en mann beskyldt for å være den såkalte lommemannen. Han og hans familie betaler en høy pris ved den måten avisene gjennom informasjon har gjort det mulig for andre å finne ut hvem vedkommende er. Igjen jeg forsvarer ikke de overgrepene som er gjort!!!! Men hva om de har tatt feil person! Hvordan blir live til familien og ham etterpå. Vil det noen gang bli bra igjen. Jeg mener derfor at vi må mediene våre munnkurv til det er en rettskraftig dom og når saken blir presentert så bør fokus være på vedkommende og ikke på yrke, familie.

God fredag i ettertenksomhet!

Når en venn dør!

Torsdag kom beskjeden jeg ikke ønsket! Min venn's samboer ringte og fortalte at min gode venn siden 1996 var død: Han hadde dødd tirsdag kveld med familien tilstede. De hadde hatt god tid og jeg forsto at hans sist timer hadde vært fine.

Hans ønske og tro om at han skulle bli bra igjen ble ikke innfridd. Senest for to uker siden da jeg pratet med ham var han optimist. Vi pratet om at han håpet at han kunne få noen gode perioder framover. Han og jeg pratet om alt og ingenting blant annet den nye jobben min. Som vanlig viste han stor interesse og pratet ivrig med. Nå går mine tanker til familien!

Jeg kommer til å savne deg, hvil i fred min venn!