fredag 28. mars 2008

Den "nye" verden

Så har det skjedd! Vi sitter i stua og skal kose oss. Det er fredagskveld og showbiz går på tv. Hva er det som er anderledes nå? Jo, det skal jeg si dere. Her sitter vi fire stykker og knotter på hver vår bærbare pc. Ingen klarer seg med bare tv'n lenger. Her skal det leses aviser, skrives, leses og kommenteres blogger. Alt mens vi ønsker at alle de andre skal være mere til stede i nuet. Mens vi selv tenker at det gjør vel ingen ting at jeg ikke deltar helt og fullt. Hm.... nevn fire feil her..... Ja,ja hva skal en stakkar gjøre? Skal jeg tute med ulvene eller er det håp om en vei tilbake til familiekvelden?

Tips og ide'er mottas med takk!

fredag 14. mars 2008

Rettsikkerhet eller......

Nå er jeg ganske opprørt! Årsaken, jo nok en gang fokuserer avisene på yrke ved beskrivelse av en forbrytelse. Hva er det jeg sikter til? Jo, artikkelen i VG med overskriften: "Prest forgrep seg på stedatter". La meg si det helt tydelig først. JEG FORSVARER IKKE OVERGREP!!!!!!!! Når det er sagt så kan vi gå over til den egentlige saken. Det er ikke ikraft av å være prest han har forgrepet seg. Det er jo mennesket som har forgrepet seg. At han er prest og av alle burde vite bedre er et tema som hører hjemme i staffeutmålingen og ikke i overskiften i avisen. Det samme skjer med en gang en lege eller politimann har gjort noe galt. Da er det helt sikkert at et står Lege gjorde Ditt eller politmann gjorde datt. Saken er jo den at de aller fleste mennesker innen sine yrker er pliktoppfyllende ordentlige mennesker. Skal de lide for at en kollega i kraft av å være et feilbarlig menneske tilfeldigvis har samme yrke. Jeg mener nei!!!! Jeg synes at det ikke skal være i vår eller i samfunnets interesse å få vite mest mulig om en mulig forbryter. Nei, vent til det er felt dom og den er rettskraftig!

I Nederland er reglene helt klare. Avisen blir oppfordret til avslørende og kritisk journalistikk. Dersom de finner noe ulovelig, så vil den avisen som melder saken først få fordel etter at rettskraftig dom er iverksatt. Dersom de faller for fristelsen til å trykke noe før dom fines så vil avisen/tv-stasjonen få mer i bot en det de tjener på opplaget den dagen. Dermed stoppes overtrampene effektivt.

Ville dette ha noe å si i norge? Ja, helt sikkert. Hvem husker ikke sykepleieren i Bergen som fikk sitt liv brettet ut over helsider måned etter måned for så å bli frifunnet da rettsaken kom opp. Hennes liv ble urettmessig lagt i grus. I dag sitter det en mann beskyldt for å være den såkalte lommemannen. Han og hans familie betaler en høy pris ved den måten avisene gjennom informasjon har gjort det mulig for andre å finne ut hvem vedkommende er. Igjen jeg forsvarer ikke de overgrepene som er gjort!!!! Men hva om de har tatt feil person! Hvordan blir live til familien og ham etterpå. Vil det noen gang bli bra igjen. Jeg mener derfor at vi må mediene våre munnkurv til det er en rettskraftig dom og når saken blir presentert så bør fokus være på vedkommende og ikke på yrke, familie.

God fredag i ettertenksomhet!

lørdag 26. januar 2008

Når en venn dør!

Torsdag kom beskjeden jeg ikke ønsket! Min venn's samboer ringte og fortalte at min gode venn siden 1996 var død: Han hadde dødd tirsdag kveld med familien tilstede. De hadde hatt god tid og jeg forsto at hans sist timer hadde vært fine.

Hans ønske og tro om at han skulle bli bra igjen ble ikke innfridd. Senest for to uker siden da jeg pratet med ham var han optimist. Vi pratet om at han håpet at han kunne få noen gode perioder framover. Han og jeg pratet om alt og ingenting blant annet den nye jobben min. Som vanlig viste han stor interesse og pratet ivrig med. Nå går mine tanker til familien!

Jeg kommer til å savne deg, hvil i fred min venn!

onsdag 31. oktober 2007

Bedring i sikte!

I går pratet jeg med min syke venn igjen for å høre hvordan det går med ham og for å dele den gode nyheten det er at jeg har fått ny jobb! Gleden ble derfor dobbel da han også kunne fortelle at cellegiften virker og at svulstene han har nå er på retur. Det ble en god samtale!

mandag 1. oktober 2007

Det skal ikke være lett II

Jeg har en god venn! En av sorten som har stilt opp og som du vet er der for deg om du trenger det!!
Helt siden vi jobbet sammen har vi pleid å gå ut og pilse (med mer) to til tre ganger i året. Nå hadde jeg hadde ikke hørt fra ham siden vi var ute i juni og tenkte at en høstpils smaker alltid bra! Så som vanlig sende jeg derfor, for ett par dager siden, en kort e-mail som lød som følgende: "Pils?"
Tilbake fikk jeg et automatsvar om at han var syk og hjemme. Jeg trodde han var forkjølet eller noe sånt! Så jeg ringte og fikk ham på tråden og spurte hvordan det sto til. På spørsmålet fikk jeg svaret: " Ikke så bra, jeg er blitt syk, jeg har fått kreft!" Inne i hodet mitt sto tiden stille i tusen år og jeg ble kald og varm, i allefall kjentes det sånn ut! Det ble starten på en prat om noe løst og en del fast. Mange tanker og ord blandt allierte venner ble utvekslet. Jeg sa at hvis det var noe jeg kunne gjøre for ham. Enten det var noe praktisk eller han bare trenge en å prate med så måtte han bare ringe! Det gjorde han idag. Han ville at jeg skulle hjelpe ham med å diskutere hvordan en løsning måtte se ut, for å sikre at hans kjære og barna skulle få det best mulig, dersom han faller fra! Jeg dro til ham og ble mottatt med klem og varm kaffe. Praten gikk med smil og mange lattersalver. Galgenhumoren hadde stort spillerom, sammen med en direkte prat preget av stor grad av ærlighet. Jeg opplevde det som veldig sterkt og samtidig følte jeg meg ekstremt heldig som fikk lov å være der!

Nå vet vi ikke utfallet enda, men takk kjære venn for at du slapp meg inn og lot meg få bli en del av livet ditt også i disse motgangstidene! Jeg håper vi når dette er over, kan sitte og nyte en kald pils og kjenne at vennskapet har blitt enda sterkere!

Det skal ikke være lett!

Lille blå har vippelykter (låvedører) som hvis man skal følge loven skal være oppe og på når man kjører. Dette er ikke særlig hensiktsmessig på dagen derfor har mange montert ekstra kjørelys eller rett og slett koblet om slik at at den lykten som innholder parklys og blinklys har blitt blinklys og kjørelys! Det siste ligger litt på grensen til å bli godkjent. Jeg tenkte defor at jeg skulle montere ekstra kjørelys og kontaktet traffikstasjonen på Økern (Man vil jo ha det lovlig...eller?) Jeg fikk reglene opg dro og kjøpte lovlige ekstralamper. Neste steg på veien var å montere dyra. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort! For å bli lovlige måtte lysene være mer enn 25 cm over bakken, ikke lenger enn 40 cm inn fra ytterste punkt på skjermen og til slutt ikke over hovedlyktene (det siste er ikkke noe problem). Problemet var 25cm opp og 40cm inn. For der satt jo to tauekroker. En på hver side. Hmmmm...hva nå. Biltema neste. Ahh...hva skulle man gjort uten dem. De har jo en plate man setter bak skiltet og som ekstralys kan monteres på. Kjøpet er unnagjort og hjem for å montere. Det ble ikke særlig pent!!!! Dermed over til plan B. Vi bygger om eksisterende lys! Ut med lampene for å skjekke hvordan man skal gjøre den "kirugiske" omvandlingen fra park og blinklys til park-, kjøre- og blinklys. Overaskelsene står i kø! Lille blås blinklys innholder ikke orange pærer de inneholder orange speil. Så tilbake til start. Her må noe gjøres men hva. Skal jeg prøve å finne et monteringspunkt for de innkjøpte ekstralysene eller skal jeg kjøpe amerikanske lykteinnsatser og bygge om. Forvirret???? Følge med neste episode som kommer forrige uke til samme tid.....

fredag 28. september 2007

Jeg er blitt tagget!

Jeg har blitt tagget av Lise, det var koselig!

Her er reglene:
1. Link to your tagger and post rules
2. Share 7 facts about yourself, some random and some weird
3. Tag 7 people at the end of post and list their names
4. Let them know they were tagged by a comment on their blog

Dette med linkingen var vanskeligere enn jeg viste, men det løste seg da etterhvert.

Syv fakta om meg:
1. Jeg oppfatter meg selv som litt rotete, mens mange av de som er rundt meg mener jeg kan være for detaljorientert. Kremt....det er jo veldig gøy å ha kontroll på detaljene også da!

2. Jeg hater konflikter, noe som gjør at jeg feiger ut oftere enn jeg burde!

3. Jeg elsker å plukke ting fra hverandre for å finne ut hvordan de virker. Jeg tror jeg er blitt ganske ok til å reparere ting som har gått istykker av det. Dessuten er det en god grunn til å kjøpe verktøy. 9na og andre har påpekt at jeg er gadget-frik! De to siste innfallene (tapetfjerner og sukkerspinn maskin) Ble stoppet av den mer fornuftige 9na som mente vi kunne leie tapetfjernemaskin den gangen i tiåret vi trenger det. Dessuten hva skal man med en sukkerspinnmaskin.....ja, si det!

4. Jeg er veldig glad i musikk. Når jeg hører på gamle favoritter som Supertramp, Manfred Man... etc, eller all annen musikk som andre diplomatisk ville sagt, så plystrer jeg. Ikke vanlig men annen eller tredjestemme. Det driver familien til vannvid. Prøver å slutte, men dette er en gammel vane som er vanskelig å fjerne. Med musikken så går autopiloten på og plystringen starter.

5. Jeg startet med karate da jeg gikk på gymnaset. Det ble bare ett halvt år men drømmen om svart belte var tent. Mange år senere da jeg oppsøkte klubben så hadde de skiftet stilart så da var det bare å begynne på nytt. Det gikk til grønt belte. Så ble det fem år opphold før jeg startet opp igjen. På dagen seks år etter jeg ble gradert til grønt så fikk jeg blått belte. Nå har Anders begynnt på barneparti, og drømmen har våknet igjen.......

6. Jeg er veldig glad i mat. Det synes også på størrelen...dessverre. Jeg liker å lage god mat, men er veldig lite eksperimenterende. Det går i det samme, biff, scampi, lasagne, pastaretter. Jeg kjøpte en grillkokebok på vårparten, men den er jo aldri der er når jeg skal handle eller lage maten hehe.

7. For mange år siden da kiloene begynnte å feste seg så ble det tatt en avgjørelse av min venn Knut og meg. Vi skulle ikke legge om spisevanene, men heller trene slik at vi var på g. Det har medført at jeg er skippertaks trimmer. Løp tre til fem ganger i uka en periode noe som medførte en påmelding og gjennomføring av halvmaraton. Så masse spinning og sykling. Det ente i to Birken deltakelser. Etter det har det igrunnen bare blitt så som så. Trente spinning med sykkelklubben Frøy sist vinter og kjøpte landveissykkel før påske for å være med på utetreningen. Det ble litt for tøft. Turer på 9 til 12 mil som skulle være såkalte rolige søndagsturer!!! De andre cruiset rundt med 110- 130 pulsslag i minuttet mens jeg lå og banka oppunder 170-175. Blir laaang tur da.... Jeg har ikke gitt opp, skal følge treningen gjennom vinteren igjen. Hvis ikke det blir karata igjen da!


Nå kommer det vanskelige. Tagge syv andre... hm... de bloggene jeg leser er jo allerede tagget. Nei, jeg får nok komme tilbake på den saken!