I dag toppet det seg!
Vi er på hytta og A kommer inn og slår på tv'n og dumper ned i sofaen. Etter en liten stund bærer det ut på kjøkkenet og pålegg, brød med tilbehør blir dratt frem. Tilbake i stua med brødskiver uten asjett starter dryssingen av brødsmuler. Dermed er diskusjonen igang om barnas deltakelse i sysler i heimen.
Standard oppskiften for å slippe å gjøre noe er enkel:
- Det gjøres ingenting uten at det blir spurt
- Hvis det blir spurt så nekt. Dersom du skjønner at foreldrene blir sinte så si det var fleip at du nektet.
- Dersom du må gjøre noe som for eksempel å rydde vekk rent tøy som de voksne har vasket , brettet og lagt frem for innlegging i skap og skuffer. Så dump tøyet ned innenfor døra slik at det iløpet av kort tid er blandet med det skinte som du ikke har giddet å bære opp til vask. På den måten får du gleden av både å bruke opp det rene tøyet fortere slipper ryddingen og har lagt inn en aksje på å slippe neste gang.
- Skal du gjøre noe så sørg for at det er så halvveis at de voksne blir oppgitt og velger å gjøre det selv!
Så hva gjør at vi holder ut med dem? Jo, vi er jo glad i dem og sitter med en liten skadefryd tanke om at en dag vil de være der selv!!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
19 kommentarer:
Hehe, ja så sant så sant! Dette var godt skrevet - jeg fikk meg en god latter nå :-)
Sliter litt med det samme for øyeblikket - og det tar vel ikke slutt med det første.... Men; vi er jo så glad i disse "trollene" våre likevel :-)
Ha en flott helg på hytta!
Herlig innlegg og flott skrevet... Og det er så snat...
god helg=)
Å jett om jeg gleder meg Tor!!
På besøk hos sønnen lett sjelvende på hånden med en dryssene T-kake!!
Kos dere på hytta
Hehe! Ja, dette er velkjent og jeg har filosofert over dette tidligere. det finnes egentlig ikke noen løsning på dette... Jeg har prøvd det meste. Jeg har latt være å mase og la dem drukne i sitt eget skitentøy - noe som har resulteret i at de fikk grine seg til nye klær fordi de ikke hadde noe rent... De vil forstå det når de flytter ut som om det ikke er håp for oss, så er det i alle fall det for dem... og så får vi bare ønke at vi blir slikkelig senile og brysomme i vår alderdom;)Hils konemor og ungene!
Å Gud!! det glemte jeg nesten å si; hopp lett over mitt i -innlegg du Tor, anbefales at du ikke klikker på den, fordi IKKE alle ghar godt av å vite hva vi har for i korridorene på diverse småsykehus...
Herlig I-bidrag du har:-) fikk meg en god latter nå...enig så enig.
Ha ei trivelig helg, klem fra Vanja
Herlig dette da! Må si at jeg (desverre) kjenner meg igjen fra egen ungdomstid! Hehe!
Ha en strålende helg!
Ja, slik er livet. Men de er jo søte også da! Her i huset får de rett og slett ikke ukelønn før pliktene er utført. Grusomt, men nådeløst...
Snakkes da!!! Vi har akkurat samme utfordringen med vår hormonfylte, verdensmester-som-ikke-gidder-bry-seg, som er 17 år og er kuleste av de kule. Jeg tutrer og skjenner men det hjelper nada. Gleder meg til de møter seg selv i døra!!!
Veldig bra og lett gjenkjennelig I bidrag.
Marit
Ja det var noe med å tenke på at man har vært der selv da...... He he.. Du skriver morsomt..
De fleste er vel gjennom dette minst ett par ganger i livet vil jeg tro, som ungdommen som vil gjøre minst mulig, og foreldrene som hadde satt pris på at de gjorde litt i alle fall ;)
Ett velkjent tema - og vi voksne lar det skje..... ;)
Jeg hadde mange flere plikter og oppgaver hjemme, under oppveksten, og som jentene her "slipper unna"....
Generasjonen før oss kunne nok ikke bruke ordet "nei" engang... Og ordene gidder - og orker ikke fantes nok ikke i vokabularet i de tider....
Vi kan glede oss til de kommer der selv, ja.
Men, da må vi høre på klagingen da. Klagingen over tiltaksløse barnebarn... Hehe.
Gosj, som jeg kjenner meg igjen. Mitt våpen: Har du virkelig lyst til at jeg skal glede meg til den dagen jeg ikke lenger er ansvarlig for å gi deg tak over hodet? ;) Ok, jeg har bare brukt det en gang, men til gjengjeld virka det - en stund...
Herleg og lett gjenkjenneleg for dei fleste av oss!!
Fekk meg ein god latter her:0)
Eg må nok tilstå at eg er ein av dei som møter meg sjølv i døra til tider...
Dersom eg dristar meg til å klage til den eldre generasjon, får eg beskjed frå mi nådelause mor om at dette er som å høyre om deg;9)
*Sukk*
Det vart no folk av meg, så håpet er framleis lysegrønt...
God hyttehelg
Ja, ikkje sant...
Veldig godt skrevet :)
Hehe!! Dette her hørtest utrolig kjent ut !!
Ha,ha - et fornøyElig innlegg som jeg kjenner meg veldig godt igjen i :)
Kortsiktig løsning:
Engangs.
Også maten.
Ja her kjenner jeg meg igjen. Men du verden og ungene endrer seg så fort de får sitt eget hjem. Da er det vi som blir minnet på å tørke av oss på bena før vi får lov til å komme inn...
Legg inn en kommentar